Atlanterhavet ligger på to jordskorpeplater som beveger seg bort fra hverandre med 10-25 millimeter i året. På den midt-atlantiske ryggen utvikles det stadig mange små vulkaner. Magma strømmer opp fra mantelen, gjennom skorpen og varmer havvannet før alt gradvis størkner som vulkanske bergarter. Mye havvann sirkulerer ned i havbunnsskorpen, blir varmet opp og tar til seg forskjellige mineraler, og stiger deretter opp til havbunnen igjen. På havbunnen avkjøles vannet, og mineralene felles ut.

I denne vann- og lavastrømmen følger det gjerne med rike sulfider og store mengder næringsstoffer. Sulfidskorsteiner, eller «black smokers», dannes gjerne på 1500-3000 meters havdyp. Andre steder i Norskehavet har forskere også funnet industrimetallet mangan sammen med sjeldne metaller, avsatt som skorper på fast fjell, ofte i bratte skrenter. På lang sikt kan utfellingene vise seg å være viktige malmforekomster. 

Sulfidene inneholder hovedsakelig bly, sink, kobber, kobolt, gull og sølv, metaller som i stor grad er viktig for det grønne skiftet, i blant annet produksjon av vindturbiner, elbiler og solcellepaneler.